Veiledning til spørreskjemaet
Hvordan kjenner du igjen vansker med lesing, regning eller koordinasjon?
Hvordan vet jeg om jeg kan ha dysleksi som voksen?
Langsom eller slitsom lesing, hyppig omlesing, ujevn rettskriving og et gap mellom ideene dine og evnen til å få dem ned på papiret kan alle vekke dette spørsmålet. Hos voksne kan strategier som er bygget opp over tid, gjøre vanskene mindre synlige. Hvor lenge de har vart og hvordan de virker inn i hverdagen, sier mer enn en enkeltstående feil.
Hvorfor må jeg lese en tekst flere ganger?
Å lese om igjen kan være nødvendig når avkoding, oppmerksomhet, arbeidsminne eller forståelse er sterkt belastet. Trøtthet, tekstens format og sammenhengen kan også påvirke lesingen. Spørreskjemaet ser på hyppighet og opplevd innsats, men det kan ikke alene avgjøre årsaken til disse vanskene.
Hva er forskjellen på dysleksi og dysortografi?
Dysleksi påvirker først og fremst innlæringen av lesing og utviklingen av leseflyt. Dysortografi påvirker skriftlig uttrykk og rettskriving. De kan opptre sammen, men vanskelig rettskriving eller langsom lesing alene er ikke nok for en diagnose. En utredning kan avklare vanskenes art og omfang.
Dyskalkuli, dyspraksi eller en annen beslektet tilstand?
Vansker med tall, utregninger, mengder og holdepunkter i tid hører til dyskalkuli. Bevegelser i flere trinn, koordinasjon og enkelte vansker med orientering kan peke mot utviklingsmessig koordinasjonsforstyrrelse, ofte kalt dyspraksi. Resultatet viser disse områdene hver for seg og velger ingen merkelapp.
Kan en lærings- eller koordinasjonstilstand oppdages i voksen alder?
Ja. Enkelte vansker kan bli oppdaget senere i livet, særlig når kravene i jobben øker eller kompenserende strategier ikke lenger strekker til. Et spørreskjema kan hjelpe deg med å forberede konkrete eksempler. Det trengs likevel en egnet utredning for å undersøke en varig tilstand og utelukke andre årsaker.
Ofte stilte spørsmål
Spørsmål du kanskje har
Kan denne testen diagnostisere dysleksi hos en voksen?
Nei. Den peker bare på områder som krever mye innsats. Å diagnostisere en skriftspråkvanske krever en grundig utredning, ofte med en logoped og med medisinsk koordinering.
Betyr skrivefeil at jeg har dysortografi?
Nei. Alle gjør feil, særlig når man er sliten eller har dårlig tid. Muligheten blir mer aktuell når vanskene har vart lenge, er hyppige og vedvarer til tross for læring og bruk av strategier.
Kan man ha dysleksi og like å lese?
Ja. Å like å lese sier ikke direkte noe om hvor mye innsats det krever, hvor raskt man leser, hvor ofte man leser om igjen eller hvilke strategier man bruker for å forstå en tekst.
Betyr vansker med tall alltid dyskalkuli?
Nei. De kan også henge sammen med angst, læring, oppmerksomhet eller sammenhengen man er i. Det trengs en egen utredning for å forstå hvor de kommer fra.
Hvorfor samler testen flere spesifikke lærevansker?
Dette er en første utforskning. Lesing og skriving, tall og holdepunkter, og koordinasjon og sekvenser vises hver for seg for å vise hvor innsatsen samler seg, uten å tildele en bestemt tilstand.
Hvilken fagperson bør jeg oppsøke for en utredning som voksen?
Fastlegen kan hjelpe deg med å finne ut hvor du bør begynne. Avhengig av hvilke vansker det gjelder, kan en utredning omfatte logoped, ergoterapeut, psykomotorisk fysioterapeut eller andre fagfolk, med medisinsk koordinering.