En klem som var beroligende i går kan føles for stram i dag. Den vanligvis behagelige lukten kan bli overveldende etter en støyende dag. Et kyss kan være ønsket, mens følelsen av et skjegg, et stoff eller sterkt lys gjør øyeblikket umulig.
Sensorisk overbelastning i parforholdet blir ofte misforstått. Partneren hører «Jeg vil ikke ha deg», mens nervesystemet sier «Jeg klarer ikke én sansepåvirkning til». Temaet berører både autistiske personer og høysensitive i parforhold. Å sette ord på forskjellen beskytter intimiteten fremfor å kjøle den ned.
Sansene fungerer ikke med et fast volum
Autistiske personer kan ha ulike sensoriske følsomheter. Noen sanseinntrykk oppleves svært intenst, andre svakt, og profilen varierer fra person til person. Den samme mekanismen finnes ofte hos personer med høysensitivitet eller ADHD. Maison de l'Autisme påpeker at slike særtrekk kan påvirke følelsesliv og seksualitet.
Grensen kan også endres avhengig av:
- utmattelse og søvnmangel;
- Stress eller en nylig konflikt;
- Varme, smerte eller sult;
- Et allerede støyende miljø;
- Opphopning av sosiale kontakter;
- om berøringen er forventet eller uventet.
En person kan like å bli holdt rundt når det er selvvalgt, men skvette hvis den samme gesten kommer bakfra. Konteksten og den opplevde kontrollen betyr like mye som selve sanseinntrykket. Når opphopningen varer i uker, kan toleransegrensen bryte varig sammen, noen ganger helt til autistisk utbrenthet.
Avvist berøring betyr ikke avvist kjærlighet
I mange par fungerer fysisk kontakt som en måte å trøste, reparere en konflikt eller vise kjærlighet. Hvis en av partnerne ikke kan motta den når den andre trenger den, kan begge føle seg avvist. Når en sterk følsomhet for avvisning kommer i tillegg, oppstår misforståelsen på få sekunder.
Det hjelper å skille mellom tre meldinger:
- «Jeg vil ikke ha denne kontakten nå.»
- «Jeg vil ikke ha fysisk kontakt i dag.»
- «Jeg vil ikke ha nærhet til deg.»
Disse setningene sier ikke det samme. En presis formulering forhindrer at hjernen automatisk fyller ut det mest smertefulle. Når aleksitymi allerede gjør det vanskelig å kjenne igjen hva man føler, tar denne presisjonen tid og er ikke et påfunn.
For eksempel: «Jeg bryr meg om deg og vil være nær deg, men huden min tåler ikke en klem akkurat nå. Kan vi sitte ved siden av hverandre?»
Lag et sensorisk kart sammen
Lag dette sensoriske kartet utenfor en intim situasjon eller krise. For hver sans skriver dere ned hva som er behagelig, varierende eller vanskelig:
- berøring: lett eller dypt trykk, følsomme områder, varighet og håndtemperatur;
- lyd: musikk, pust, eksterne lyder, behov for stillhet;
- lys: intensitet, farge, mulighet for å slå av;
- lukt: parfyme, produkter, mat, vaskemiddel;
- tekstur: sengetøy, klær, hår, skjegg;
- bevegelse: å forbli stasjonær, vugge, gå side om side.
Legg til tidlige tegn på overbelastning: irritabilitet, vansker med å snakke, mer intense gjentatte bevegelser, behov for å flykte eller smerte. Disse tegnene blir ofte oversett fordi masking dekker over dem helt til siste øyeblikk. Kartet er ikke en endelig kontrakt. Det gir dere et felles ordforråd som kan oppdateres.
Vår side om sensorisk bearbeidingsforstyrrelse gir en bredere oversikt over forskjellene i behandlingen av stimuli, og spørreskjemaene våre for selvobservasjon gir et startpunkt når holdepunktene mangler.
Gjør det enkelt å spørre om samtykke
Samtykke ødelegger ikke spontanitet. Et spørsmål kan være kort: «Vil du ha en fast klem eller bare hånden min ved siden av deg?», «Kan jeg kysse deg?» eller «Vil du fortsette?» Denne uttrykkelige måten å spørre på ligner det som mer generelt hjelper når man skal kommunisere med en autistisk partner.
Avtal også enkle stoppsignaler når ord blir vanskelige: et ord, en gest eller et håndtrykk for å bremse eller stoppe. Et stopp må respekteres umiddelbart, uten å surmule eller forhandle. For den som mottar for mange sanseinntrykk, er det ofte dyreste ved utvekslingen å sette grenser.
Manglende svar, stivhet eller shutdown er ikke samtykke. Hvis du er usikker, stopp og sjekk senere, når personen kan kommunisere fritt.
Intimitet handler ikke om mengden kontakt man tåler. Det handler om tryggheten til å si ja, nei, mindre, annerledes eller ikke nå.
Tilpass miljøet uten å sykeliggjøre lysten
Noen sensoriske tilpasninger kan frigjøre oppmerksomheten:
- mykere lys;
- Lukket vindu eller jevn bakgrunnsstøy;
- Laken og klær valgt for sin tekstur;
- Produkter uten parfyme;
- justert temperatur;
- tid til å hente seg inn før nærhet;
- Muligheten til å ta en pause uten at det tolkes negativt.
Disse er ikke obligatoriske forutsetninger for alle autistiske personer. De er alternativer som kan testes. Kvalitativ forskning på fysisk intimitet hos voksne autister understreker mangfoldet av erfaringer og viktigheten av å kunne identifisere og kommunisere sine sansebehov.
Hvis helt vanlige lyder blir fysisk smertefulle, fortjener hyperakusis en egen vurdering. Og når rommet deles hele tiden, forhandles disse innstillingene allerede fra det øyeblikket dere skal flytte sammen.
Multiplisere nærhetsformer
Intimitet kan oppnås gjennom berøring, men også gjennom delt aktivitet, skriftlig samtale, stille nærvær, et måltid laget sammen eller utveksling av et meningsfylt objekt.
Lag en meny for nærhet:
- se en episode under hvert sitt teppe;
- gå tur uten plikt til å snakke;
- lese hver for seg i samme rom;
- sende en sang eller en talemelding;
- lage mat med tydelig fordeling av oppgaver;
- legge en hånd i nærheten uten å røre.
Andre rolige dateidéer fungerer like godt hjemme som ute. Denne mangfoldigheten forhindrer at et avslag på å klemme lukker alle muligheter for tilknytning.
Når partneren også kjenner et savn
Å respektere et nei betyr ikke at du må fornekte egne behov. En partner som liker berøring, kan uttrykke savn uten å gi den andre skyldfølelse: «Berøring hjelper meg å føle nærhet. Jeg vil gjerne at vi finner øyeblikk eller former som fungerer for oss begge.»
Løsningen kan verken være tvang eller at én partner permanent må gi avkall på sine behov. En parterapeut eller sexolog med kunnskap om autisme og samtykke kan hjelpe når behovene virker uforenlige eller skaper vedvarende lidelse.
Noen ganger kommer ikke forskjellen fra overbelastning, men fra en egen orientering, som aseksualitet eller demiseksualitet. Å blande de to koster begge partnerne mye tid.
Hvis overbelastning fører til meltdowns eller shutdowns i forholdet, bør dere også arbeide med tidlige tegn og restitusjon. For svært spesifikke lyder gir artikkelen om misofoni i parforhold egne råd.
Kilder og referanser
- Autismehuset: følelsesliv, seksualitet og sensoriske særtrekk
- Kvalitativ studie av fysisk intimitet og forhold mellom voksne autister
- Autistiske fortellinger om sensoriske særtrekk, seksualitet og relasjoner
Bli med i Atypiklove
På Atypiklove kan du spesifisere miljøer, rytmer og kommunikasjonsformer som gjør at du virkelig kan være til stede i et møte.